Eg jobbe på kontor. Eg bruke derfor mye tid foran ein dataskjerm, framlent over ein ergonomisk riktig utforma pult som kan justerast opp og ned, og sittande på ein stol som gir støtte på alle dei rette plassane. På tross av dette har eg vondt i nakken og tar meg stadig i å strekke hodet i alle mulige vinklar for å høra ein ettertrakta knekkelyd.
Etter å ha irritert meg over dette i lengre tid, tok eg endelig kontakt med ein kiropraktor. Han viste seg å vera et realt kupp. Han har bakgrunn som personlig trenar, og fungere som kiropraktor for fotballaget Sogndal. Etter eindel behandling, har vi no begynt på et treningsopplegg for å styrke den svake musklaturen min. Første økta var i dag. Han pressa meg gjennom alle slags herlige øvelser med tunge vekter på skuldrene, innbefatta min "absolutte favoritt": vandrande utfall.
No har eg det vondt. Veldig vondt. Og eg grue meg til i måro, siden eg veit at det kun komme til å bli verre.
Eg prøve å tenka positivt og jobbe med mantraet mitt: Smerte er bra. Smerten er min venn.
Men det som egentlig skinne gjennom i hver i pora i kroppen min, er dette: AU!
